top of page

EDLE METALLER

Edle metaller er metaller som vanligvis er motstandsdyktige mot korrosjon og oksidasjon i atmosfæren og har høy glans. Disse metallene er ofte verdifulle på grunn av deres sjeldenhet og ønskelige egenskaper, noe som gjør de ettertraktet for smykker.

Noen av de mest kjente edle metallene er:

GULL

Gull (Au)  er et av de mest verdifulle edle metallene og har vært brukt i smykker og dekorative gjenstander i tusenvis av år.

Gull måles i karat som refererer til renheten av gull i en legering. Rent gull, eller 24 karat gull, er 100% rent gull. Imidlertid er rent gull mykt og utsatt for riper, så det er vanlig å blande det med andre metaller for å gi det styrke og holdbarhet.

Karat brukes som en enhet for å måle denne renheten og må ikke forveksles med måleenheten "karat" for diamanter og edelstener som måler vekt.

​

Gullkarat kan inndeles i følgende:

 

  • 24 karat gull (24K): Dette er rent gull, uten noen andre metaller blandet inn. Det er mykt og mindre praktisk for smykker som blir mye brukt på grunn av tendensen til å ripe og deformere lettere.

  • 18 karat gull (18K): Dette betyr at 18 deler av legeringen er rent gull, og de resterende 6 delene er vanligvis laget av andre metaller som kobber eller sølv. 18K gull er vanlig i høykvalitets smykker og gir en god balanse mellom renhet og holdbarhet.

  • 14 karat gull (14K): Her er 14 deler rent gull og 10 deler andre metaller. 14K gull er også vanlig i smykker og er mer holdbart enn høyere karat gull. Det er et vanlig valg for forlovelsesringer og andre hverdagslige smykker.

Gullkonsentrasjonen  i de forskjellige karatene

Gull-fargen basert på tilsatt blanding av metaller i gullet

Desto høyere karat, desto høyere konsentrasjon av rent gull. 24K gull er meget gult - noe vi ikke er vant med her i Norge. Vår standard er 14K som også er mye hardere - som igjen betyr at det er mer slitesterkt.

​

Gull-stemplet for 14K gull er 585. Ta en titt her for å lese om andre smykke-stempler.

​

Gull er et overgangsmetall som betyr at det befinner seg i blokk "d" i periodesystemet, som går fra grunnstoffskonfigurasjonen 3d1 til 3d10. Disse elementene utgjør de midterste kolonnene i periodesystemet, og de har karakteristiske egenskaper som skiller dem fra andre elementer. Noen kjennetegn ved overgangsmetaller inkluderer:
 

  1. Variabel oksidasjonstilstand: Overgangsmetaller har evnen til å danne forbindelser med forskjellige oksidasjonstilstander. Dette betyr at de kan donere eller akseptere elektroner i kjemiske reaksjoner.

  2. Dannelse av fargede forbindelser: Mange overgangsmetaller danner fargede forbindelser, noe som gir dem et bredt spekter av farger i ulike kjemiske forbindelser.

  3. Magnetiske egenskaper: Noen overgangsmetaller og deres forbindelser er magnetiske, noe som gjør dem nyttige i teknologiske applikasjoner som produksjon av magneter.

  4. Høy smelte- og kokepunkt: Overgangsmetaller har generelt høyere smelte- og kokepunkt sammenlignet med hovedgruppemetalene.

  5. Bredt spekter av oksydasjonstilstander: Overgangsmetaller kan eksistere i forskjellige oksidasjonstilstander, og de danner ofte komplekse forbindelser med ligander.
     

Noen eksempler på overgangsmetaller i tillegg til Gull inkluderer jern (Fe), kobber (Cu), sink (Zn) og sølv (Ag). Overgangsmetallene spiller en viktig rolle i mange industrielle prosesser, elektronikk, katalyse og biologiske systemer.

​

2

SØLV

Sølv (Ag) er et kjemisk grunnstoff med symbolet "Ag" og atomnummer 47.

​

Sølv har vært brukt gjennom historien for å lage mynter, smykker, dekorative gjenstander og som et antimikrobielt middel.

Det har en hvitglinsende farge og er relativt mykt i ren form. Sølv er som Gull; også et overgangsmetall  - som er kjent for sin karakteristiske glans og gode ledningsevne for elektrisitet. Det blir derfor i stor grad brukt i industrielle applikasjoner, som for eksempel i elektronikkproduksjon på grunn av sine gode ledningsevner.
 

Sølvutsalting refererer til prosessen med å utvinne sølvmetall fra sølvholdige mineraler eller råmateriale. Prosessen med sølvutsalting kan variere avhengig av typen råmateriale som brukes, men her er en generell oversikt over trinnene involvert:

  1. Gruvedrift: Sølv kan finnes i naturen som en del av ulike mineraler, for eksempel sølvglans (argentitt) eller klorargyritt. Disse mineralene blir vanligvis utvunnet fra gruver.

  2. Knusing og malming: Det utvunnede råmaterialet blir deretter knust og malt til fine partikler. Dette øker overflatearealet og gjør det lettere å frigjøre sølvet fra mineralene.

  3. Lutingleaching: Malmen blir behandlet med en løsning av kjemikalier, vanligvis syrer eller baser, for å løse opp sølvet fra mineralene. Dette danner en oppløsning som inneholder sølvioner.

  4. Felling av sølv: For å isolere sølvmetallet fra den oppløste løsningen, kan forskjellige metoder brukes. En vanlig metode er å tilsette et reagens som reagerer med sølvionene og danner et fast stoff (felling) av rent sølv.

  5. Rensing og raffinering: Det resulterende sølvmetallet gjennomgår deretter en raffineringsprosess for å fjerne urenheter og forbedre renheten. Elektrolytisk raffinering er en vanlig metode som brukes for å oppnå høy renhet.
     

Sølvutsalting er ikke like utbredt som tidligere, da det er blitt erstattet av mer kostnadseffektive metoder som resirkulering og utvinning fra andre kilder. Dessuten er sølv ofte produsert som et biprodukt av andre metaller, for eksempel kobber, bly og sink gjennom mineralkonsentratbehandling.

​

På grunn av sine antimikrobielle egenskaper har sølv noen ganger blitt brukt i medisinske produkter og bandasjer. Imidlertid er sølvutsalting ikke like vanlig som det var tidligere på grunn av kostnader og alternative antimikrobielle metoder.

 

Sølv har også historisk vært assosiert med mytologi og overtro, og det har blitt betraktet som en verdifull ressurs i mange kulturer rundt om i verden.

 

Den mest vanlige typen sølv som brukes i smykker er sterlingsølv. Sterlingsølv har en renhetsgrad på 92,5%, hvor de resterende 7,5% vanligvis er kobber eller andre metaller for å gi sølvet mer styrke og holdbarhet. For å indikere renhetsgraden av sølv kan du se etter stempler som "925" eller "sterling" på smykkene.

3

PLATINA

Platina (Pt)  er et tungt, sølvhvitt metall som er kjent for sin høye korrosjonsmotstand. Det brukes ofte i smykker, spesielt fordi det er hypoallergent og ikke forårsaker allergiske reaksjoner som noen mennesker kan oppleve med andre metaller. Platina er et edelmetall som også tilhører gruppen av overgangsmetaller.

​

  1. Fysiske egenskaper: Platina er et tungt, sølvhvitt metall med en høy glans. Det er et av de tyngste og tetteste metallene og er mye tyngre enn gull. Platina har også et meget høy smeltepunkt og er motstandsdyktig mot korrosjon og oksidasjon. 

  2. Forekomst: Platina forekommer naturlig i elveleirer, men det finnes også i kombinasjon med andre mineraler, som for eksempel i platina-nikkelmalm. De største forekomstene av platina finnes hovedsakelig i Sør-Afrika, Russland, Zimbabwe, Canada og Colombia.

  3. Bruksområder: Platina er et ettertraktet materiale på grunn av sine unike egenskaper. Det brukes mye i smykkerproduksjon, spesielt i form av platinaringer og andre smykker av høy kvalitet da det er meget hardt og er kjent for å holde godt på edelstener. Platina har et høyt smeltepunkt (1758 grader) som betyr at det er et vanskelig materiale for gullsmeder å jobbe med. I tillegg er platina et viktig materiale i katalysatorer, spesielt for biler, hvor det hjelper til med å redusere utslipp av skadelige stoffer.

  4. Kjemiske egenskaper: Platina er kjemisk stabilt og reagerer lite med andre stoffer, noe som gjør det motstandsdyktig mot korrosjon. Dette gjør det til et verdifullt materiale i industrielle og kjemiske prosesser.

  5. Medisinske bruksområder: Platinaforbindelser, som cisplatin, har blitt brukt i kreftbehandling som kjemoterapeutisk middel. Disse forbindelsene har vist seg å ha antitumoraktivitet.

  6. Økonomisk verdi: Platina er et edelmetall og har derfor en betydelig økonomisk verdi. Prisen på platina kan variere på grunn av faktorer som tilbud og etterspørsel, økonomiske forhold og geopolitiske hendelser.
     

​

​

​

​

 

         Platina er et allsidig metall med viktige bruksområder i flere sektorer

og det spiller en viktig rolle i både industri og teknologi, i tillegg

til å være et verdifullt materiale i smykkeindustrien.

Skjermbilde 2023-11-28 kl. 14.59.42.jpg

5

PALLADIUM

Palladium (Pd) er et kjemisk element med symbolet Pd og atomnummer 46. Det tilhører platingruppen i det periodiske systemet og deler lignende egenskaper med andre metaller i denne gruppen, som platina, rhodium, ruthenium, og iridium. Det er lettere enn platina og brukes ofte som et rimeligere alternativ til platina i smykker..

​

  1. Fysiske egenskaper: Palladium er en sølvhvit metallelement og har et smeltepunkt på 1 555 grader Celsius. Dets tetthet er lavere enn platina, men høyere enn de fleste andre metaller.

  2. Kjemiske egenskaper: Palladium er kjemisk stabilt og er ikke påvirket av luft eller vann ved normale temperaturer og det danner ikke oksidasjonssjikt på overflaten.

  3. Bruksområder: En betydelig del av palladiumproduksjonen brukes i katalysatorer for biler, spesielt i konvertering av skadelige gasser i eksos til mindre skadelige stoffer. Det brukes også i elektronikk, for eksempel i produksjonen av keramiske kondensatorer og elektriske kontakter. Palladium er et viktig komponent i smykker og har blitt mer populært som et rimeligere alternativ til platina.

  4. Gruvedrift og produksjon: Palladium utvinnes hovedsakelig som et biprodukt fra nikkel- og kobbergruver, spesielt i Sør-Afrika, Russland og Nord-Amerika.

  5. Investering: Palladium har også blitt et attraktivt investeringsmål på grunn av sin økende etterspørsel i bilindustrien og andre bruksområder.

  6. Historie: Elementet ble oppdaget av den britiske kjemikeren William Hyde Wollaston i 1803.
     

Palladium er et viktig metall i moderne teknologi og industrien på grunn av dets unike egenskaper og anvendelser, spesielt innen katalyse og elektronikk.

6

RHODIUM

Rhodium er et kjemisk element med symbolet Rh og atomnummer 45. Det brukes vanligvis som et belegg på gull- eller sølvbaserte smykker. Dette gir en blank og reflekterende overflate, samtidig som det beskytter metallet under belegget. 

​

  1. Fysiske egenskaper: Rhodium er en sølvhvitt edelmetall med et høyt smeltepunkt på 1 964 grader Celsius. Rhodium har en høy tetthet, og det er et av de aller hardeste edelmetallene.

  2. Kjemiske egenskaper: Rhodium er kjemisk stabilt og korroderer ikke lett. Det danner ikke oksidasjonssjikt på overflaten ved normale forhold. Det reagerer ikke med syrer, inkludert sterke syrer og er motstandsdyktig mot de fleste kjemikalier.

  3. Bruksområder: En betydelig del av rhodiumproduksjonen brukes i katalysatorer, spesielt i kjøretøyers eksossystemer, hvor det hjelper til med å redusere utslipp av skadelige stoffer. Det brukes også i elektronikkindustrien, spesielt i produksjonen av tynne filmlag for halvlederkomponenter. Det er et meget ettertraktet komponent i smykker, ofte brukt til å belagte hvitt gull eller platina for å gi en blank og slitesterk finish.

  4. Gruvedrift og produksjon: Rhodium utvinnes hovedsakelig som et biprodukt fra nikkel- og platinagruver, med Sør-Afrika som en av de største produsentene.

  5. Investering: På grunn av sin sjeldenhet og etterspørsel i bilindustrien, har rhodium også blitt et attraktivt investeringsobjekt.

  6. Historie: Rhodium ble først isolert i 1803 av den britiske kjemikeren William Hyde Wollaston, som også oppdaget palladium.

Rhodium er en viktig komponent i moderne teknologi, spesielt i katalysatorer for bilindustrien. Dets evne til å motstå korrosjon og oksidasjon gjør det verdifullt i ulike anvendelser, inkludert smykker og elektronikk.

​

 

bottom of page